Vinyl fra Nordmøre – drømmen

Hva har Vårsøg, El Cuero, Birri, Dance With a Stranger, Nordmøre Spelemannslag, Per Hommelhaug, Skuggsjå, Nabovarsel, Hørkelgaiddan, Eivind Løberg og Sideways til felles? Jo, de har gitt ut musikk på vinyl. Ekte vinyl. Ekte lyd. På 70-tallet kunne noen av disse snurre på en Garrard-spiller, i dag heter platespillerne noe annet – men de behøver faktisk ikke koste så mye mer. I rene kroner. Om en da ikke vil investere stort. Det er absolutt mulig.

Jeg har en kjeller full av vinyl. Samlet siden cirka 1970. Det startet med Creedence, Jethro Tull og etter hvert mye progrock. Slagere var det lite av. Jeg og bror min likte ikke slagere. Og det fantes ingenting fra Nordmøre på vinyl. Kun noen radio-opptak fra lokalradioen med Mad Movies, Henning Sommerro sitt band før Vårsøg.

Vårsøg og Eva Peggy på samme plate. Pluss Vårsøgs eneste singelplate.

Jeg husker at de ble spilt på radio. Det var stort. Nærmest Beatles. Vi ungguttene med drømmer om band og spillinger på lokalet tok opp vidunderligheten på våre Multirecodere. Fire spors bånd. Så kom Vårsøg med plate i 1977. Plutselig var Nordmøre og Surnadal på vinyl. Stig Nilsson fulgte like etter. Vant Prøysenpris. Mens vi øvde i Sagatun. Vi den gang, det var Orpheus. Lars, Helge, Per Olav og jeg. Det var som et eventyr. Vi var jo nærmest på nikk med disse guttene. Hadde til og med spilt oppvarming for dem på konsert. Det ble aldri noen priser på oss. Men du verden hvor mye vi har spilt, komponert, reist og gledet oss. Med musikken og livet.

I dag vet jeg at Nordmøre er et musikalsk land. Og da tenker jeg vinyl. Mange har gitt ut musikk siden 70-tallet. Så snevert, skulle man tenke. Egentlig. Det kan da umulig være mye vinyl fra Nordmøre? Trodde jeg også da jeg skulle finne vinylplater til lørdagens vinylkveld på Surnadal Hotell, i Vårsøghelga. Men der tok jeg feil. Jeg fant cirka 50 plater i samlingen min med tilknytning til Nordmøre. Og jeg har helt sikkert oversett noen.

Om jeg har noen favoritt? Tja, førsteplata til Vårsøg er og blir en klassiker. Så har jeg veldig stor sans for El Cuero fra Kristiansund. Og ikke minst Birri, Brita Skare Malvik sitt band. Hun er fra Sunndal, men bor nå litt lenger nord i landet. Jeg synes debutplaten hennes er noe av det fineste Nordmøre har å smykke seg meg på vinyl. Så har jeg singelplaten med Kjetil Gelleins nydelige «Æ undres». Den burde vært bysangen til Kristiansund.

Den ble gitt spilt inn i og gitt ut av Viking Studio i Øksendal. Dette eventyret oppe i dalen. Med mange produksjoner på samvittigheten. Alex og Rollug, og flere med dem. For ikke å glemme Ottar Roaldset sitt selskap i Torjulvågen, Oppsong. Med 13 utgivelser på samvittigheten. Fra folkemusikk og viser. Litt pop med Eva Peggy og gammeldans med Hørkelgaiddan. Og i dag Dreamfarm i Surnadal. Med nylig innspilling av Kari Rueslåtten sin plate. Så skal vi ikke glemme Øra studio og Øra Fonogram med Jostein Ansnes i spissen, med 5-6 spelemannspriser på samvittigheten.