Ny plate fra Nerli There
Band: Nerli There
Plate: Beast Within
Musikere: Mats Nerli, vokal og gitarer
André Gussiås, tangenter og vokal
Hallgeir Solli, gitarer
Endre Hindhammer, bass
Terje Ræstad, gitarer og vokal
Stian Rekdal, trommer
Hvis ikke «Judas» blir en vinner ute på konsertscenene, da forstår jeg ingenting. Det er tungt, riffet treffer deg i magen, det er bare å knytte nevene og la håret flagre – før Nerli There i kjent stil tar oss med inn i det melodiøse refrenget. Jeg tenker Black Stone Cherry, til og med gamle Aunt Mary. I alle fall når det kommer til gitarene.
Jeg blir glad av Nerli There. Dette er så ærlig og gjennomført, så velspilt og godt laget. Mats Nerli er en mester, rett og slett. Og har bygd et fantastisk godt band rundt seg selv og sine låter.
Jeg tenker også at Jon Lord hadde blitt glad om han hadde fått høre André Gussiås når han briljerer i «The Beast Within». Med et jagende og tett komp i bunn. Dette var jo også noe av merkevaren til Purple på sitt beste. Bare for å fullføre denne referansen til et av tidenes beste rockeband.
Nerli There er altså ute med ny plate. «Beast Within». Mats Nerli har skrevet all musikk og tekst, bortsett fra på «Sweet Nothing», der Hallgeir Solli har bidratt. Det er vel 10 år siden jeg hørte bandet første gang, da med flere sørstatsklassikere på repertoaret i festivalteltet på Sunndalsøra. «Hvor har du funnet dette bandet,» var det en som spurte – lettere imponert. «Rett over kommunegrensa i Molde og omegn,» svarte jeg.
Og slik er det fortsatt. Mats Nerli har ikke flyttet på seg. Musikken hans, derimot, har tatt noen steg både hit og dit. Og framover. Noen ganger til det tunge og riff-baserte, andre ganger til det lettbente som i «I’ll try». Det er nesten som å høre Respatexans i refrenget. Brødrene Haugens side-prosjekt. Fulgt av en vegg med stilsikkert gitarspill. Mats Nerli er selv gitarist, og en meget god sådan. Med seg på seks-strengere har han Hallgeir Solli og Terje Ræstad. A three-guitar army. Slik det skal være når mye av inspirasjonen er hentet fra sørstatene. Skynyrd og Allman, Outlaws og Blackfoot. Og en horde med nye band inspirert av disse.
Og ett av dem må du altså til Molde for å finne. Der sitter Mats Nerli med sine gitarer og maler sine små mesterverk (…fritt etter The Band). Dedikert til musikken som han er. Skriver tekster som betyr noe for ham, uten klisjeer og andre enkle løsninger. Ordene betyr mye i Nerli There, det har Mats selv sagt. Nesten like mye som musikken. Om vi skal tro ham på det? Uansett, ord som toner er gjennomarbeidet. Mats Nerli farer aldri med tull.
Platen starter med «Inside this tramp». Derifra og ut slipper vi aldri unna. Du er rask til å snu fra side A til B når den blå vinylen stopper halvveis. «Stab in the back» må nevnes spesielt. Teksten er spark til Trump, musikken en gave til oss som liker rock. Drivende komp, platens beste vokal og korte soloer fra tangenter og strenger. Dette er litt typisk for platen. Ingen store rom å briljere på. Dette er vel-arrangert og tett. Alt avsluttes med «Before all is spent». Et pust fra Irland, men fortsatt tungt som nevnte Black Stone Cherry.
Det er lite å innvende mot denne platen. Man må bare finne sine favoritter. Som den kreative musiker Mats Nerli er, er det ikke lett å sette musikken i noen bås. Men la oss kalle det rock, da. Der det mørke og tunge møter cowboyhatter og flerstemte gitarer i sangbare refreng. Og Mats kan godt sende en liten ekstra takk til bass og trommer i bandet sitt, til Endre Hindhammer og Stian Rekdal. De er tunge på labben når det trengs, som i «Judas». Og slentrer lettbent av gårde når det må til, som i «Sweet Nothings». Der hører vi nesten lyden av en Knopfler på tur til Philadelphia.
Det blir stas å få denne musikken til scenen. 21. januar er de i Hovshall i Sunndal. Det er bare å sette av datoen.
Takk for musikken, Mats. Og for den blå vinylen. Der snakker vi klasse. Der også.
Ole M
Ole M 